2014.02.05 Tapani Simojoki – Augsburg Confession Art 25 Confession (om Skriftemålet)

Audio clip: Adobe Flash Player (version 9 or above) is required to play this audio clip. Download the latest version here. You also need to have JavaScript enabled in your browser.

2014.02.05 Tapani Simojoki - Augsburg Confession art. 25 Confession (om skriftemålet).mp3
Last nedLast ned talen
Dato2014.02.05
TittelArticle XXV: Confession (om skriftemålet)
BibelstedJer 17, 9
TemaUndervisning
Bok i BibelenProfeten Jeremias
Type møteBibeltime
TalerTapani Simojoki
StedFareham, Hampshire, UK
ArrangørOur Saviour Lutheran Church - Evangelical Lutheran Church of England (ELCE)
År2014
Lengde1:29:41
Størrelse20.9 MiB
KommentarBibeltimer om Den augsburgske bekjennelsen (Confessio Augustana). Bible Study on The Augsburg Confession. Art. XXV — Om skriftemålet. Skriftemålet er ikke avskaffet i menighetene hos oss. Ti man pleier ikke å meddele Herrens legeme til andre enn dem som i forveien er blitt prøvet og har fått avløsning. Og folket blir på det omhyggeligste undervist om tilliten til avløsningen, som der før denne tiden var stor taushet om. Menneskene blir undervist om at de skal akte avløsningen overmåte høyt, fordi den er Guds røst og tilsies etter Guds befaling. Nøklemakten blir holdt i ære, og man minner om hvor stor en trøst den bringer de forferdede samvittigheter, og at Gud krever tro, nemlig at vi skal tro denne avløsning som en røst der lyder fra himmelen, og at denne tro på Kristus i sannhet oppnår og mottar syndenes forlatelse. Før opphøyet man på en overdreven måte menneskenes fyllestgjørende ytelser; men troen, Kristi fortjeneste og troens rettferdighet nevnte man overhodet ikke. Derfor bør våre menigheter ingenlunde bli dadlet i dette stykket. Ti den anerkjennelsen er endog våre motstandere nødt til å yte oss, at læren om boten av våre er blitt behandlet og oppklaret på den mest omhyggelige måten. Men om skriftemålet lærer de at det ikke er nødvendig å regne op sine synder, og at man ikke bør tynge samvittighetene med bekymring for å få oppregnet alle synder; ti det er umulig å regne op alle. Som salmen (19, 13) bevitner: «Hvem kan merke sine feiltrinn?» Likeså Jeremias 17, 9: «Hjertet er mer fullt av svik enn noe annet, det kan ikke leges. Hvem skjønner seg på det?» Hvis da ikke andre synder blev forlatt enn de som var oppregnet, så kunne samvittighetene aldri komme til ro, da de hverken ser eller kan erindre de fleste synder. Også de gamle, kirkelige forfattere vitner om at oppregning ikke er nødvendig. I de kirkelige forordninger anføres nemlig Chrysostomus, som sier så: «Jeg forlanger ikke av deg at du offentlig skal angi deg selv eller anklage deg for andre; men jeg vil at du skal adlyde profeten, når han sier: «Legg din vei frem for Gud.» Bekjenn derfor dine synder for Gud, den rette dommer, med bønn. Bekjenn dine synder, ikke med tungen, men i erindringen i din samvittighet» osv. Og forklaringen om boten (Dist. 5, kap. «Consideret») innrømmer at skriftemålet kun er en menneskelig ordning. Allikevel blir skriftemålet bibeholdt hos oss, både på grunn av den store velgjerningen i avløsningen og på grunn av annet gagn for samvittighetene.

Tapani Simojoki
Vil du donere kr. 200,- til drift av talearkivet?
Bruk vår nettbaserte betalingsløsning eller gi direkte til konto 0539.54.08196

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.