Pasjon og faste

For noen er nå tiden da våren har gjort seg gjeldende mange steder i landet, og for andre er det mørketiden som begynner å slippe taket og den lyse deilige ettervinter som er kommet over oss. I kirkeåret er vi kommet til den tiden vi kaller fastetiden, som også kalles pasjonstiden. Ordet pasjon setter det alt sammen nærmere tidens sikte, som er Jesu lidelseshistorie (engelsk: The Passion of Christ). Pasjon har både lidelsen og det lidenskapelige med seg, som bringer oss inn i troens sentrum, hvor begge disse elementene er sentral.
Tekst: Erik A.H. Okkels og Richard Skollevoll

Original: Ary Scheffer/Lamerie. Omarbeidelse av Clive Sax og Joes Sistah. Kilde: Jaci Lopes dos Santos (Flickr).

Bilde fra Jesu fristelse i ørkenen (Matt 4,1ff.). Original: Ary Scheffer/Lamerie. Elementer av Clive Sax og Joes Sistah. Omarbeidelse/kilde: Jaci Lopes dos Santos (Flickr).

Fastetid og pasjonstid

Tradisjonelt har kirkeåret vært delt inn slik at selve pasjonstiden ikke har vært det samme som hele fastetiden. Hele fastetiden er en forberedelsestid til frelsesverkets fullbyrdelse langfredag og 1. påskedag. Fastetiden har man tradisjonelt kunnet dele inn slik:

 #  Forfasten. Til forfasten hørte søndagene Septuagesima (ca. 70 dager før påske, Vingårdssøndagen) og seksegesima (ca. 60 dager før påske, Såmannssøndag), samt Quinquagesima (ca 50 dager før), som vi best kjenner under navnet fastelaven. Disse søndagene skulle vende bevisstheten mot påsken.
 #  Fasten. Modellen for fasten har vært de 40 fastedager som vi finner eksempel hos oss både Jesus, Elias og Moses (Matt 4,1ff.). Kirken anså de 40 dager som en passende forberedelse for kristendommens store høytid; påsken. Fastetiden begynner med askeonsdag (40 dager før påske). Fastetiden varer til påskelørdag (før 1. påskedag). Askeonsdag har som hovedfokus at vi mennesker er av jord, så ogs si at asken. Mennesket er dermed ikke av guddommelig natur, og kan dermed fristes av djevelen, verden og kjødet. Midfastesøndag har bespisningsunderet som tekst. Her er de i ørkenen, som gjør at elementer fra fastetiden er til stede, men det peker også frem i mot Jesu løsning på «problemet». Maria bebudelsesdag har blitt innført i senere kristen tid, og er ikke egentlig en del av fastetiden, men er en festdag.
 #  Pasjonstiden. Tiden fra 5. søndag i fasten, også kalt pasjonssøndag (pasjonstiden er en del av fastetiden). Fokuset ligger i denne tiden på Jesu lidelse. Tekstene som leses er fra lidelseshistorien, og man skulle synge salmer som mediterte over ulike elementer i Jesu lidelse.
 #  Den stille uke. Tiden fra palmesøndag til påskelørdag. Kalles den stille uke, fordi den lidelse Jesus måtte lide er så alvorlig og betydningsfull at vi burde legge alt annet til side. I middelalderen ringte ikke en gang kirkeklokkene i denne tiden. Dette skulle være med på å skape stillhet i hjertet, så Gud kan tale til oss gjennom sin gjerning som vi leser om i tekstene. Logikken i denne uken er å leve seg inn i Jesu siste uke, følge dramaet dag for dag. Denne uken har vært kalt påskeuken. Tradisjonelt var påskeuken den største høytid i kirken, og var uken etter 1. påskedag.

Fastetidens tekster

Karakteristisk for fastetidens tekster er kampmotivet i forhold til kampen mot Satan og kjødet, og kampen i troens anfektelse.

Taler fra fastetiden i mp3-arkivet

Taler fra faste- og pasjonstiden (link)
Maria budskapsdag (link)

Husk at prekenarkivet alltid oppdateres med nye opptak, slik at vi løpende i hele perioden vil komme med ferske prekener omkring temaet!

Salme av Brorson med samme tematikk

Denne salmen kan være god å meditere over med tanke på pasjonstematikk. Den har med seg mange av elementene som du finner i pasjonstiden. Kanskje kan det også være en god salme rundt familieandakten i fastetiden, gjerne som en gjentakende salme i hele perioden.

Landsstad rev.: 265; Norsk Salmebok 106; Sangboken 348. Landsstad: 283.

Jeg går i fare hvor jeg går;
min sjel skal alltid tenke
at Satan alle vegne står
i veien med sin lenke.
Hans skjulte helvedbrann
meg lett forville kan
når jeg ei på min skanse står.
Jeg går i fare hvor jeg går.

Jeg går i trengsel hvor jeg går,
mot synden skal jeg stride;
om Gud med korsets ris meg slår,
skal jeg tålmodig lide.
Titt ingen vei jeg ser
hvor jeg kan vandre mer,
når motgangs tåke om meg står –
Jeg går i trengsel hvor jeg går.

Jeg går til døden hvor jeg går,
og aldri er jeg sikker,
for før jeg vet det, klokken slår
og døden bud meg skikker.
Et lite åndefang
kan ende all min gang,
så jeg i evigheten står –
Jeg går til døden hvor jeg går.

Jeg går blant engler hvor jeg går;
de skal meg vel bevare,
slett intet Satans makt formår
mot slik en himmelskare.
Bort verdens sukk og sorg,
jeg går i engleborg,
og ingen rører meg et hår –
Jeg går blant engler hvor jeg går.

Jeg går med Jesus hvor jeg går;
han har meg ved sin side,
han leger meg med sine sår
og hjelper meg å stride.
Hvor han sitt fotspor lot,
der setter jeg min fot,
om enn meg all ting ille spår –
Jeg går med Jesus hvor jeg går.

Jeg går til himlen hvor jeg går;
frimodig da, mitt hjerte!
Kun dit hvor du en ende får
på all din synd og smerte!
Bort verdens lyst og prakt,
til himlen står min akt!
all verdens eie jeg forsmår –
Jeg går til himlen hvor jeg går.

Du kan lese mer om denne salmen på Leif Haugens salmeblogg (link her)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.