Med fare for halshugging – historien om Confessio Augustana

Under riksdagen i Augsburg 1530 forsvarte de lutherske teologer og fyrster den lutherske bekjennelsen. De fremførte sin bekjennelse, som siden er blitt lutherdommens grunnbekjennelse, Den augsburgske bekjennelse (latin: Confessio Augustana, CA). De blir bedt om å tilbakekalle bekjennelsen, og underordne seg under den katolske kirke og bekjennelse. Da står markgreven Georg frem og uttaler: «Før jeg lar noen ta fra meg Guds ord og spør meg om jeg vil fornekte min Gud, vil jeg heller knele og la dem hugge av mitt hode!» Georg, markgreve av Brandenburg, også kalt Georg den fromme eller Georg bekjenneren (oversettelse fra engelsk: «Before I let anyone take from me the Word of God and ask me to deny my God, I will kneel and let them strike off my head.»).

Presentasjon av Den augsburgske bekjennelsen under riksdagen i Augsburg i år 1530 e.Kr. Bilde har flere interessante detaljer fra reformasjonshistorien. Vi ser til høyre prekestolen og Kristus sentralt plassert over alteret, og at presten på prekestolen peker på den korsfestede Kristus. På korset under Jesu føtter henger kirkens nøkler (til å løse og binde synder), og fra alteret under korset ser vi og at det ut fra alteret utdeles nattverd og forretter dåp (det er i følge lutherdommen her frelsen utdeles – forkynnelse, dåp og nattverd). Kilde: Monandowitsch [CC BY-SA 3.0 (https://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0)]

På denne tiden var Martin Luther fredløs. Det var dermed Luthers nære venn og kollega Filip Melanchton som fikk hovedansvaret for å presentere Den augsburgske bekjennelsen for riksdagen. Det var også Melanchton som var hovedforfatter av denne bekjennelsen. Luther sa om denne at han selv aldri kunne forfatte en bekjennelse som var så bra som denne. Under riksdagen satt Luther på slottet i Coburg, som var så nært han kunne komme uten stor fare for sitt eget liv. Den katolske kirke ønsket en felles tro i hele Europa, noe som kunne bety mye politisk for å unngå indre splittelser og at man kunne stå sterkere mot fiender utenfra. Dette oppnådde de ikke, da teologene og fyrstene i de lutherske områdene ikke ville fornekte den lutherske lære, da de mente dette ville være å fornekte evangeliet og Gud. Dermed oppnådde man ikke den politiske enighet på denne riksdagen, og slik sett var det ingen suksess. Men for den lutherske kirke var den utrolig viktig med tanke på å klargjøre den lutherske bekjennelsen. Den augsburgske bekjennelsen er det eneste bekjennelsesskriftet, sammen med Den lille katekismen, som lutherdommen i Norge har fra reformasjonstiden.

Ønsker du å vite mer om Den augsburgske bekjennelsen (CA), har vi nå publisert andre og siste pulje med bibeltimer om CA av prest Tapani Simojoki fra Den evangelisk-lutherske kirken i England (ELCE). Tilsammen er det 34 bibeltimer (på engelsk).

Prest Tapani Simojoki fra England.

NB: Tapani Simojoki kommer som en av hovedtalerne til høstens temahelg i DelsiN, 25.-27. oktober 2019 i Tromsø. Liker du det du hører, er det bare å sette av helgen.

Her finner du mer informasjon om Tapani Simojoki og hans menighet Our Saviour Lutheran Church i Fareham, Hampshire, UK.

Flere opptak av Tapani finner du altså her.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.